Felles tekst i nasjonale retningslinjer

Høring om forslag til tekst til et felles innledningskapittel i de nasjonale retningslinjene for alle lærerutdanningene.

Høringssvar

Pedagogstudentene vil takke for muligheten til å komme med høringssvar på felles innledningskapittel. Som representanter for studentene ved alle de ulike lærerutdanningene vil vi innledningsvis uttrykke at vi er positive til at dette felles innledningskapittelet kan bidra til å bygge et større profesjonsfellesskap allerede fra den kommende læreren begynner på utdanningen. Utkastet er et godt utgangspunkt som vi har tro på at vil bli en god tekst etter innspillene fra høringsrunden.

I vårt høringssvar vil vi ta opp flere ulike aspekter som bør tas med i det videre arbeidet med tekst og innhold. Innspillende svarer til en viss grad på høringsspørsmålene, selv om vi har valgt en annen struktur. Pedagogstudentene vil spesielt rose UHR for å velge å ha en økt på lærerutdanningskonferansen som omhandlet felles innledningskapittel. Det var gode arbeidsformer med innspill og gruppearbeid, samt bruk av digitale verktøy, som skapte diskusjon og meningsbrytninger i de ulike gruppene.

Oppramsing av lærerutdanningene Vi anser teksten der de ulike lærerutdanningene ramses opp som et vedlegg til høringsnotatet. Vedlegget behøver ikke være med i endelig tekst, men kan eventuelt være vedlagt som lenke.

Flytte siste avsnitt helt frem Teksten er noe gjentakende. Et mulig forbedringspunkt kan være å flytte siste avsnitt helt frem og bruke det som et grunnlag for resten av teksten. Slik det står nå fungerer det ikke så godt som en avrunding av teksten, men oppleves bare gjentakende. Dette henger sammen med neste innspill.

Underoverskrifter

Pedagogstudentene mener at teksten mangler en del på lesbarhet. Lesbarheten vil økes hvis man strukturerer med underoverskrifter. Det kan også bidra til å stramme opp teksten og hindre gjentakelser, som vil føre til en noe kortere tekst, noe som også er positivt. 

Se til overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen for språk Flere aktører kommenterte på lærerutdanningskonferansen at språket i felles innledningskapittel med fordel kunne bli mer profesjonsnært og speile lærerhverdagen bedre. Pedagogstudentene støtter at man i større grad bør se disse dokumentene i sammenheng og kan ta med noe av språkdrakten fra overordnet del inn i felleskapittelet.

Danning og læring – vi legger til rette for, vi skaper ikke Det er viktig at språket i teksten speiler et læringssyn som bygger på at vi som lærere legger til rette for barn og unges læring og dannelse, heller enn at vi som lærere skaper den. Danning og læring må konstrueres og eies av barna selv og er prosesser som skjer i barnet, men som krever lærere som kan tilrettelegge for det.

Mangfold

Det kan med fordel skrives inn tydeligere at man har en mangfoldig gruppe med barn og unge i barnehagen og grunnopplæringen. Dette krever en kompetanse som lærer som må opparbeides gjennom lærerutdanningen, i tillegg til å videreutvikles gjennom yrkesutøvelse. Begrepet mangfold kan favne mye og vil ikke ekskludere enkeltgrupper, i motsetning til hvis man forsøker å ramse opp.

Skikkethetsvurdering

Per i dag står skikkethetsvurdering skrevet inn i retningslinjene for hver enkelt lærerutdanning. Som en felles og svært viktig del av profesjonskvalifiseringen til læreryrket, bør det synliggjøres og tydeliggjøres ytterligere ved å være en del av felles innledningskapittel. Pedagogstudentene forventer at dette innspillet blir tatt med, da skikkethetsvurdering er en forutsetning for å kunne fullføre lærerutdanningen og kvalifisere til yrket.

Praktisk arbeid og arbeid med estetiske uttrykksformer

Pedagogstudentene ønsker å kommentere dette spesielt, da Norsk Lektorlag i sitt innlegg på lærerutdanningskonferansen ytret seg negativt mot å ha med dette i teksten. Vi mener at det er svært viktig at denne formuleringen blir stående. Det kan også tenkes at vektleggingen av praktisk og estetisk arbeid som metodikk i alle fagområder med fordel kan forsterkes. Vi har et ansvar for å danne og utdanne et mangfold av barn og unge og vi skal gjennom opplæringen ivareta hele mennesket. En variasjon i metodikk og uttrykksformer har både egenverdi og kan styrke annen læring, og bør derfor absolutt være en del av alle lærerutdanningene.

Profesjonsetikk

Pedagogstudentene er glade for at profesjonsetikken er med i utkastet og ser det som en helt nødvendig del av lærerutdanningen og kvalifiseringen til læreryrket. Vi ønsker likevel en omskriving av den nåværende teksten, hvor det står «Dei skal ha utvikla ei profesjonsetisk plattform og sin relasjonskompetanse, og dei skal ha utvikla sine sosiale og emosjonelle eigenskaper og evne til sjølvrefleksjon.» Forholdet mellom å selv utvikle en profesjonsetisk plattform og å kunne forholde seg til lærerprofesjonens etiske plattform og selv utvikle seg til å handle i tråd med den, må komme tydelig frem. Lærerstudentene må utvikle et profesjonelt skjønn som både er tuftet på forskning, erfaring, profesjonsetikk, menneskerettighetene og barnehage-/opplæringslova.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

Den digitale danningen, kompetansen en lærer må ha for å selv kunne nytte digitale verktøy og lære opp barn og unge til å navigere i bruk og forbruk av digitale verktøy, sosiale medier, informasjon osv, bør tydeligere med.

Praksis

At praksis skal være veiledet, variert og vurdert, går igjen i de fleste nasjonale retningslinjene. Dette er en formulering og et premiss for god praksis som Pedagogstudentene stiller seg bak. Praksis er en sentral del av lærerutdanningene og man bør kunne enes om noen felles verdier for praksis som skal gjelde på tvers av profesjonen.

Les mer om: